Hagen

Ut i det grønne


Da vi flyttet inn, var det tydelig at det ikke hadde bodd noen hagemennesker her på lenge. Ikke at det var så vanvittig mye ugress overalt, det var ikke så mye av noenting egentlig. Mest gressplen, med litt mose inne i mellom. Men den skal få ligge, jeg er en av de som liker mose. Den er myk og herlig å tråkke på barføtt og gir en fin woodlandfølelse. Det var en del gamle frukttrær, en hekk av svartsurbær midt i hagen, noen gamle bærbusker i forskjellig forfatning, et par syriner og to gamle duftsjærsmin. Noen store Hurdalsroser, med villskudd hit og dit. En gigantisk kristtorn og rhododendron. Noen tuija, grantrær og diverse busker langs innkjørslen. En del gamle stauder dukket opp her og der i løpet av den første sommeren. Blant annet et vell av Fredløs. Alt av vekster bar preg av dårlig stell og de fleste var svært gamle. Ingen hadde beskåret, eller klippet. Det var litt av en prosjekthage, men det var håp.

Utsikt over deler av hagen, med rhododendronen i forgrunnen, et stort epletre, med verdens beste epler og en gammel hagesyrin..

Fagerfredløs. Akk så vakre, men de vokser virkelig som gresset bak do...

Drømmen er en romantisk, bugnende, engelsk hage, med masse duftende blomster og sarte farger. Med noen spennende, eksotiske innslag i en kinesisk hage. En liten bekk og en hagedam, med noen karper, eller et par ender. En blomstereng og et større staudebed. Pusse opp og opprydding i drivhuset. Sette poteter og grønnsaker. Anlegge mange sitteplasser, stier, flere blomsterbed og bygge en pergola over utsiktsplassen. Gjerde inn hagen og sette opp en port i innkjørselen. Det siste for å kunne ha hunden vår løs i hagen, uten å være redd for at hun forviller seg opp på veien.


Her har en koselig liten sittekrok blitt til, under den gamle syrinen og sjærsminen, med utsikt over rosene mine og solnedgangen..

Sent på vinteren/tidlig vår det første året 2013, ble frukttrærne beskåret. Noen nye busker og planter ble satt i løpet av våren/sommeren. Den første sommeren kom og gikk, vi noterte oss hva som vokste i hagen. Men det var ikke før neste sommer 2014, at vi kunne virkelig brette opp ermene og sette i gang. Med en så stor hage, er det lett å miste oversikten og motet. Jeg bestemte meg for å lage en plantegning, for å få ideene ut av hodet og ned på papiret. For å få litt mer oversikt over ideer og for å se hvordan det ville se ut. I fugleperspektiv i det minste. Det hjalp, selv om denne plantegningen i hodet har en tendens til å endre seg over tid. Opptil flere ganger. Nye planter kommer inn og andre ut. Men det er vel en del av det å ha hage, å prøve og feile. Og ikke minst, å ikke være redd for nettopp det. Alt kan flyttes på!

Ivrig beskjæring av frukttrærne, tidlig våren 2013.. Noe jeg fikk kvinnet meg opp til, etter en runde med youtubevideoer, som viste hvordan.

Beskjæring av kirsebærtreet, på høyt nivå.. Med en lift, var det plutselig ikke noe problem å nå toppen.

Jeg er helt i startgropa på dette med å ha hage, men har en hagegal mamma som jeg har mye hjelp i. I tillegg har jeg meldt meg inn i Norges Hageforbund og hagelaget i Askim. For inspirasjon og å kunne søke råd hos andre hagemennesker. Jeg leser hageblader til øyet blir stort og vått, og prøver å tilegne meg så mye kunnskap jeg kan. Målet er en velfungerende hage, som ikke krever for altfor mye arbeid. Jeg har bestemt meg for å satse mest mulig på stauder og vekster, som overlever i min herdighetssone (3-4) og som kommer igjen hvert år. Og å ha en hage, som blomstrer gjennom hele sesongen. Det krever litt planlegging og research, men er halve moroa. Belønningen er at det blir fint, roen i sjelen man får av å rote rundt i jorda. Og ikke minst å kunne gi familie og venner, en liten landidyll-opplevelse når de kommer ut hit. For det er ingenting som med noen dager på landet, når man bor i byen. Tid til å senke skuldrene og la tankene fly. Og å få den deilige hyttefølelsen. Det er kanskje noe av det aller beste med å bo her, å ha hyttefølelsen hjemme..


Jeg satte en hel haug med tulipaner og andre løkblomster, høsten 2014..  En omstendelig jobb. Belønningen kom våren etter, i form av de vakreste tulipanblomster! Nå har jeg fått blod på tann. Flere skal i jorda.

En stille morgenstund, med kaffekoppen..


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar