Roseland Gård: Vi som bor her

Marianne

Har studert interiørdesign, er over gjennomsnittet glad i alt som er gammelt, selvutnevnt hagenerd, kreativ sjel og driver nettbutikken Devious Darlins', med egendesignede smykker og hårkreasjoner.

En av gledene ved hagearbeidet, er alle de velduftende blomstene.

Syriner er helt klart en av de store favorittene!

Jeg vokste opp i blokk, i tjukkeste asfaltjungelen, i Oslo og drømte egentlig aldri om å flytte på landet. Ikke i mine villeste fantasier. Jeg har alltid vært veldig glad i byen og synes den er vakker. Da jeg var yngre, skjønte jeg aldri hvorfor noen frivillig ville bo på landlige, øde plasser. Noe som kom tydelig frem på bilferier med familien i vårt langstrakte land. " Hvordan kan de booooo her" "Her skjer det jo ingenting", sukket jeg oppgitt fra baksetet. Jeg skjønte det bare ikke. Byen var jo så mye mer spennende.. Jeg var heller ikke av de som frivillig, stilte seg opp til skogstur på søndagene. Jeg måtte bikke 30 og vel så det, før noe skjedde. Kanskje det var alderen, en modningsprosess. Eller kanskje det bare var en innsikt, som snek seg sakte og umerkelig inn.. At det er fantastisk deilig på landet!

Et av gresskarene som vokste frem i drivhuset, høsten 2014..

Som gartneren på Roseland, har jeg nok å holde fingrene i. Med nesten 5 mål å boltre oss på, er det nok av plass. Det er mye nyplanting og mye som skal i jorda, i tillegg til vedlikehold av det som allerede vokser her. Men det er sånt arbeid som av en merkelig grunn gir energi, istedenfor å tappe. Nesten uansett hvor sliten jeg er i utgangspunktet. Jeg har alltid vært glad i planter, blomster og det som er grønt. Men da i form av stueplanter. Overgangen til stor hage var formidabel og mye skulle læres på kort tid. Men man lærer så lenge man lever, det er bare å starte i et hjørne og ta det derfra.

En lykkelig stund, blant overfylte bærbusker..

I det siste har jeg også fått en ny hobby; ølbrygging. Vi har satt i gang produksjon av egen øl her på gården. En gammel tradisjon og utrolig gøy! Ikke mye som slår en egenprodusert, kald øl, hjemme i sitt eget hageparadis (det måtte i så fall bli kaffe på stabburstrappa, en varm vårmorgen). Det neste blir å lære meg å lage vin, av svartsurbærene (aroniabær) og eplene våres!

John

Ikke et helt uvant syn, her på Roseland.. John på toppen av en stige,
heldigvis trives han godt i høyden.

Min kjære mann, John. Småbrukets vaktmester, kreative handyman og mekaniker. Jeg er heldigvis gift med en mann, som er praktisk anlagt. Ellers hadde nok livet her på Roseland blitt en del vanskeligere. Det er en del ting vi er avhengig av å kunne gjøre selv. Han er tillegg fantastisk kreativ og kan finne på å lage de utroligste ting. Noen ganger på bestilling fra meg. Andre ganger, er det ideer han har ruget på en stund, eller kommer på i farta. Han er flink til å tenke gjenbruk og bruke gamle materialer. Og kan like gjerne finne på å lage noe nytt av gamle ting, som andre ikke ser noen nytte i lenger..

John sammen med jenta vår, Bessy inne i nedre del av låven og det som senere
ble saloonen.. Bildet er tatt det første året vi bodde her.

John har vokst opp på det amerikanske bondelandet, i ørkenen og er i sitt ess her ute. I motsetning til meg, som har måttet lære meg alt fra scratch. Det eneste som jevner ut litt, er at han ikke har vokst opp her og at vi av og til gjør ting helt bakvendt, i følge John. Han alltid trivdes best på landet og har lengtet etter et liv på norske landsbygda, fra lenge før vi flyttet ut av byen. Ingen overraskelse kanskje, at det var han primus motor og den som etter hvert fikk tankene mine i de baner..

Kos med vinkelsliperen!

Vi har i tillegg samlet på oss tre veteranbiler og en veterantraktor, som må holdes i live. Noe han får til utmerket. Dette er også John sin store pasjon og hobby.

Bessy

Fra kosejente..

Hunden og jenta vår.. En usedvanlig snill, kjælen, sosial, leken og smårampete, liten pelsjente. Som elsker pølser og kos. Hun kan vel aldri få nok av noen av delene, selv om det blir absolutt mest kos, til Bessy's store sorg. Hun er supersosial og glad i både store og små, firbeinte og tobeinte. Bessy er i tillegg en ypperlig vakthund og varsler når vi får besøk. Hun er en skikkelig eventyrblanding av Boxer, Rottweiler, Amerikansk Bulldog og Rhodesian Ridgeback. Hvor hun har fått flekkene fra, vet vi ikke. Men helt perfekt, etter vår mening.

Til rampejente, på null komma niks.

Kisse

Ute og tester føret, i nysnøen.. Kanskje det kommer en mus?

Er den andre pelsjenta vår, en svensk frøken og nydelig, liten pelsball av en blandingspus. En blanding av perser og huskatt og forhenværende innekatt, som har blitt uteperser. Vi adopterte henne fra Sverige, da de forrige eierne ikke kunne ha henne lenger, fordi hun tisset på møblene inne og de slet veldig med å finne et nytt hjem til henne. Hun trives kjempegodt med det nye livet sitt på landet, har sluttet å tisse inne for lengts og har virkelig blomstret opp siden vi fikk henne. Hun har blitt en helt annen pus, enn den vi kom hjem med. Kisse er en liten jaktpus og sørger for å holde musebestanden på Roseland nede. Hun er kjælen og snill, men veldig skeptisk til fremmede. Hun gjemmer seg gjerne, hvis vi får besøk av folk hun ikke har møtt før.