Stabburet

Veslestua

Da vi flyttet inn var avtalen den, at bare John fikk låven, skulle jeg "få" alt det andre.. Huset, stabburet, hagen og drivhuset. Med å få, så tenkte han selvsagt på utformingen og innholdet disse stedene. Jeg har alltid vært over middels opptatt av hvordan omgivelsene mine ser ut og hvordan de påvirker meg. Så klart, det var ikke nei i min munn, da han foreslo dette! Selv om jeg må innrømme, at det inne i mellom har vært vanskelig, å holde labbene unna den gamle, fantastiske, stemningsfulle låven.

Stabburet badet i stemningsfullt, rosa vinterlys..

Stabburet har helt fra begynnelsen, vært en av mine små koseprosjekter her på gården. Det var et av stedene som jeg tok tak i ganske tidlig. Men det er ikke før nå, at jeg begynner å se resultater og bli fornøyd. Det har tatt tid, litt penger, planlegging og mye arbeid. Enda er jeg ikke helt ferdig. Det er fortsatt en del som gjenstår. Som å male 2. etasje og fullføre listene i 1. etasje. Jeg kunne også tenkt meg et par gamle senger, til 2. etasjen. Det hadde vært så mye koseligere, enn de som står der nå. Men det kommer vel etter hvert. Som så mye annet her på Roseland, må vi finne de først.. Sånn er det når stilen er antikke møbler og gammelt interiør. En søken og en liten tålmodighetsprøve. Ikea hadde vært mye greiere, men passer ikke inn på en gammel gård synes jeg. Dessuten liker vi gamle møbler og synes de har så mye mer "sjel" enn de nye.. Billigere og god kvalitet er det ofte også. Sånn har vi endt opp med å fylle huset, med mest gamle møbler og gjenstander.

Da vi flyttet inn, hadde de forrige eierne satt inn et par senger i 2. etasje, på stabburet og brukt dette som et ekstra gjesterom. Mens hele første etasje, var forbeholdt oppbevaring og lagring. Et stort plassbygd skap, dekket hele den ene langveggen nede. Vi var enige om at den øvrige oppbevaringsplassen på småbruket, var mer enn nok. Hvis vi skulle ha noe ekstra, så måtte det heller bli flere overnattingsplasser. Som sagt så gjort. Det aller første vi gjorde, var å gyve løs på dette med brekkjern og få det vekk. Noe vi ikke har angret på i ettertid!

Sagt det før, sier det igjen; utrolig hva litt maling kan gjøre..
Bort med furuhelvete!

Jeg brukte noen dager av sommerferien min i 2013, på å male furupanelet, vinduskarmer, trappen og lister i 1.etasje. De som har vært borti det før, vet at det tar forferdelig lang tid å male, gammelt, gulnet furupanel! Så var det på tide å få på plass noe møbler. Siden vi kvittet oss med skapet, hadde jeg hatt en ide..

Bessy hjalp selvfølgelig til.. Også veldig god hjelp i meg,
som dinglet med beina og frydet meg borti hjørnet.

Jeg målte opp og laget en tegning til snekkeren, med to senger/sofabriske i L-form. Som både kan brukes som senger og som sofa. I et så lite rom, er det veldig greit med flerbruksmøbler. John sagde, snekret og fikk på plass sengene i løpet av en kveld. Resultatet var utrolig! Det begynte virkelig å se ut som en liten gjestestue, selv om det var et stykke igjen til målet.

En liten rast i bakken..

Lenge brukte vi noen gamle pynte- og hageputer, i tillegg til en del annet som også var til overs etter flyttingen. Stabburet var koselig og kunne brukes, men det var et sant sammensurium i stil.. Kanskje litt teit, men jeg må innrømme at jeg får litt vondt inni meg, når ting ikke stemmer. Men det var andre ting, blant annet i hovedhuset som måtte prioriteres først. Selv om små skatter av og til ble funnet og hengt opp, eller satt på plass og noen ganger lagt unna på vent. Så er det er først i år, sommeren 2015. At det endelig har blitt litt sus i det gamle stabburet og det er like før jeg kan si meg fornøyd.